I BOKHYLLA: DIANE ARBUS

29.07.2013 (11:49 am)Postet av: – kategori: Bildeserier,bok,Bokhylla,Foto,Uncategorized  

Diane Arbus døde i 1971 i en alder av 48 år. Hun var allerede en betydningsfull fotograf, til og med en legende blandt seriøse fotografer. Men bare noen få av hennes fotografier var virkelig kjente. Hun er kjent for sine kvadratiske svarthvitt bilder av abnormale mennesker, eller mennesker viss normalitet virket avskyelig eller surrealistisk. Arbus syntes at kameraet kunne være “a little bit cold, a little bit harsh” men at dets gransking avduket sannheten. Arbus skal ha sagt at hun var redd for å bare være kjent som “The photographer of freaks” og akkurat denne frasen har blitt brukt gjentatte ganger for å beskrive henne.

e26d8e96975ebef072525668c6259a3d62f224

Rundt 1962 byttet hun fra et 35mm Nikon kamera som hun tok kornete rektangulære bilder med til et twin-lens reflex Rolleiflex kamera som produserte mer detaljerte kvadratiske bilder. I 1964 begynnte hun også å bruke et twin-lens reflex Mamiya kamera med blitz i tilleg til Rolleiflexen. Hennes metoder inkluderte å knytte sterke personlige bånd med subjektene sine og re-fotografere flere av dem over mange år.

I sine senere år tok hun en serie bilder av personer med psykisk utviklingshemning som viser en rekke utrykk og følelser. Disse bildene ble tatt med mykere lys enn hennes tidligere fotografier. Først mente Arbus at disse fotografiene var “Lyriske, møre og pene” men i juni i 1971 fortalte hun Lisette Model at hun hatet dem.

 

Arbus opplevde deprimerende episoder likt de hennes mor opplevde og disse episodene kan ha blitt verre da hun fikk symptomer på hepatitt. Arbus skrev i 1968, “I go up and down a lot” og hennes mann sa hun hadde ” voldelige humøsrvigninger” I juli 1971 tok hun sitt eget liv ved å injisere sovemiddel og skjære over pulsårene med barberblad. Marvin Israel, Arbus’ venn og kollega fant hennes kropp to dager senere i badekaret. Hun var 48 år.

 

I 1972 ble boken Aperture Monograph gitt ut, sammen med utstillingen på The Museum of Modern Art. Publikum så for forste gang bredden og styrken av hennes utrettelser.  Responsen var enestående. Boken var redigert og designet av maleren og fotografen Marvin Israel, og av hennes datter Doon Arbus. Deres mål med å produsere boken var å være så tro som mulig til standardene Arbus dømte sitt eget arbeid etter og måten hun ville det skulle bli sett på.

Fotoboken er annerkjent som en klassiker og bildene er fortsatt kontroversielle.

Diane-Arbus_-An-Aperture-Monograph

Woman-with-a-veil-on-Fifth-Avenue-NYC-1968-C-The-Estate-of-Diane-ArbusNorman Mailer skrev en gang: ” Det å legge et kamera i hendene til Diane Arbus er som å legge en fungerende granat i hendene på et barn”

Peter Schjeldal sa” En revolusjonerende fotograf viss ‘storhet’ fortsetter å bli missforstått”.Se også dokumentaren: “Masters of photography- Diane Arbus”

 

 

11335231_91858016326857

I Bokhylla: Ellen von Unwerth

17.06.2013 (5:58 pm)Postet av: – kategori: Bokhylla,Foto,Inspirasjon  

Von Unwerth er en fotograf som spesialiserer seg på erotisk femininitet. Hun jobbet selv som modell i 10år før hun stilte seg bak kamera og begynte å ta bilder. Nå gjør hun mote og reklame fotografi for noen av verdens største kunder og viktigste magasiner.

 

Hun ble berømt etter å ha fotografert supermodellen Claudia Shiffer for Guess i 1989 og har vært publisert i blader som Vogue, Interview, Vanity Fair og I-D. Hun har også gjort reklamekampanjer for blangt andre Victoria´s Secret, Banana Republic, Diesel, Chanel og Guess. Til Guess 30års dag gjorde hun en ny  kampanje med Claudia Shiffer.

 

Hun bytter lett mellom farge og fantastisk svarthvitt. Hennes bilder refererer ofte til fetish, romanse, femininitet, kitch humor, dekadens og glede. Noen viser personlige fantasier andre er voktende, man kan få følelsen av å ha falt inn i en hemmelig verden. Og selv om modellene ofte er nakne eller i undertøy føles det likevel ikke objektifiserende da vi vet at det er en kvinne som har tatt bildene.

 

 

Unwerth har sagt at filmene hun elsker å bruke konstant sluttes å produseres, feks. Agfa 100 chrome film gikk ut av produksjon sent på 1980-tallet. På siden www.artpit.org sier at hun for det meste bruker en 35mm Nikon. Jeg har også sett bilder av hun, hvor hun holder et Rolleiflex TLR.

Rolleiflex

 

De kornete, høykontrast,  sorthvitt fotografiene hennes er sagt å være et samarbeid mellom Unwerth og flinke lab printere. Hun har selv innrømmet å ikke være den mest teknisk dyktige fotografen og hennes eksponeringer er veldig varierende og inkonsistente. Hun jobber heller ut fra følelse og spontanitet.

 

En av hennes mest kjente bøker er Revenge. Her har hun laget en sadomasochistisk historie fortalt i bilder. Revenge begynner med en trio med unge kvinner som kommer til Baronessens gods og forventer seg en avslappende helg. Baronessen og to av hennes hjelpere har planlagt noe helt annet.

 

 

Unwerth er aktuell med en utstilling på Stanley Wise Gallery i New York. Utstillingen er fra 31 mai til 12 juli. Galleriet åpnet i Soho i 1981 og har huset navn som: Lillian Bassmann, David LaChapelle, Patrick Demarchelier,Henry Benson og Bert Stern.
Hun er også publisert i denne månedens Vogue Italia med en bildeserie av Chloe Hayward.

I bokhylla: Sally Mann

09.05.2013 (11:29 am)Postet av: – kategori: Foto,Inspirasjon,kunst  

Sally Mann er en amerikansk fotograf, best kjent for store svarthvitt bilder av sine ofte avkledde barn og senere  motiv som hennes døde hund og forråtnede lik.

Fotografiene er svært kontroversielle. Hennes andre og tredje publiserte samlinger At Twelve: Portraits of Young Women og Immediate Family har av kritikere blitt beskyldt for å være barnepornografiske. Mange er tatt på familiens feriested som ligger for seg selv ved elven, alle barna var under 10 år og blir avbildet mens de bader, leker og poserer for kameraet og sin mor nakne. Mange av bildene omhandler typiske barndoms temaer, mens andre har mørkere temaer som usikkerhet,  ensomhet, seksualitet og død.

 

 

Mann fotograferer for det meste med et antikk 8×10 storformatskameraer fra tidlig 1900-tallet. Kameraene er laget i tre og hun bruker sin egen hånd som lukker. Objektivene holdes sammen med tape og det gror sopp på innsiden av de. Dette gir bildene en mykt og tidløst utrykk. (Hun buker også et Toyo metal field camera.)

 

Hun har eksperimentert med en mengde ulike teknikker for fremstilling av fotografiene og laget kopier med selvlagde kjemikalier, men hun har aldri arbeidet digitalt med fotografi og har også sagt å være uinteressert av teknikken.

Sally Manns camera

face in water

daughter on brew

daughter with cigarette

stretching

daughter in lap

 

 

 

Du finner noen av Sally Mans bøker hos Tronsmo bokhandel.

Tronsmo feirer forsåvidt sitt 40-års jubileum på onsdag (15.mai) med en knallkoselig fest i bakgården – pølser på grillen og Audun Vinger bak skivene. Mer om det her: https://www.facebook.com/events/510800142318854/