Dietrichson har jobbet med skulptur, installasjon, tegning og fotomontasjer siden hans første utstilling Debut på galleri 21:25 i Oslo i 2001. Samtidig med Preparations For an Endless Repetition på MELK har Dietrichson en separatutstilling på Galleri Roger Tator i Lyon, Frankrike.

Espen Dietrichson (1976, Arendal) mottok sin mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo i 2004 og har hatt utstillinger i store deler Norge i tillegg til byer som Paris, Malmö, og Lyon. Les mer

Lanseringen så ut til å være en suksess, og vi håper de besøkende hadde det like fint som oss.

Lars Petter Pettersen på galleriet

◄ Back

Next ►

Picture 1 of 3

(Foto lånt fra OsloNights)

Flinkisene Bjarne Bare og Behzad Farazollahi grunnla i 2009 galleri MELK. I en gammel meieributikk på Grünerløkka skulle MELK være et utstillingsrom hvor man kunne heve frem unge, skandinaviske fotokunstere. Noe de gjorde til stor suksess. (Uten at Bez og Bjarne vil innrømme det selv, har de gjennom MELK vært med på å lansere karrierene til noen av de største tilskuddene til Norsk fotokunst de siste årene.)

Vi er derfor veldig stolte over å kunne annonsere at MELK nå til helgen blir re-lansert med nye lokaler, denne gangen, passende nok i en gammel meierifabrikk på Tøyen. Nemlig! I en slags egen avdeling hos “fenomenet WhiteLight Studios” blir det fremover avholdt minst fire årlige utstillinger kurert, regissert og arrangert av MELK!

Førstemann ut er Espen Gleditsch som denne helgen holder sin første separat-utstilling i Oslo.

“Espen Gleditsch (f. 1983, Tønsberg) har sin utdannelse fra FAMU i Praha og Fatamorgana i København. Han har deltatt med arbeider på blant annet Høstutstillingen (Kunstnernes Hus, Oslo, 2011) Border District (Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg, 2009) Labyrinth 09 – Writings and Observations (Botkyrka Konsthall, Stockholm, 2009) This is the End (Galleri Spark, København 2009) Photographic Tendencies (Kultur – und Kunstverein Linda, Hamburg 2008)

Ved hjelp av fotografi, installasjon, lyd og tekst utforsker Espen Gleditsch begrepene tolking, lesning og resepsjon gjennom en konseptuell tilnærming til sine arbeider. Med utgangspunkt i fenomener som ofte ligger i grenselandet mellom subjektive opplevelser og objektive fakta undersøkes mekanismene bak hvordan våre egne forventninger, erfaringer og ønsker farger vår tolkning av verden rundt oss.“

Les hele presseslippet her

Meld deg på FB event her

Så sees vi på fredag!

Nå er Ziggy tilbake i byen i en kort periode for å vise oss litt av hva han driver med der borte i det store eplet. Vi hjalp han med å pakke ut bildene i går, og slo av en liten preik.

⚡: Det var vel i 2005 eller 2006 du plutselig sto på døra til Nils Vik og fortalte at du har kommet helt fra Sverige for å jobbe som hans assistent (slik blant andre Sølve Sundsbø og Dusan Reljin startet sine karrierer). Hvor nøye planlagt var det steget?

Z: Jeg har jo familie her, det var i utgangspunktet hovedgrunnen til at det ble Oslo. Når det først var bestemt gjorde jeg en del research på hvem som gjorde fine ting her gjennom internett, jeg kontaktet også foto-agenturer og spurte rett ut hvem de anbefalte meg å gå til.

Nils trengte ikke en assistent på det tidspunktet, men han var kul og satt meg i kontakt med André Severin som driver postproduksjon og som da trengte flere retusjører. Så basically på dagen fikk jeg jobb i torgata 11 hvor veldig mange av byens flinke folk holdt til.

⚡: Og etter litt under ett år hadde du gått fra å test-jobbe som retusjør til å være sjefs-retusjør hos postproduksjon. Så var det en to år hos postproduksjon før du og Connie pakket koffertene for å flytte til New York. Hadde du allerede noen hookups før du dro over eller var det også helt sjansespill?

Z: Nei jeg hadde vel egentlig ingen konkrete kontakter, men gjennom postproduksjon hadde jeg blitt kjent med Catharina Caprino som hadde jobbet med Steven Meisel og Sebastian Kim i flere år og kjente de godt. Så hun åpnet døra litt for meg ved å legge inn et godt ord for meg. Så jeg mailet Sebastian når jeg kom over og to dager senere hadde jeg et møte og på den tredje dagen jobbet jeg plutselig for Sebastian som hans faste retusjør.

⚡: Visum og arbeidstillatelser er første barrierre for mange som tenker seg over til usa, hvordan gjorde dere det?

Z: Både jeg og Connie dro over først egentlig bare for å se om det lot seg gjøre uten å ha søkt om greencard eller visum, og i første omgang jobber man jo ofte gratis i flere måneder uansett før man sakte klatrer litt i gradene så å si og så når vi fikk en fast ansettelse ordnet vi med tillatelser, for min del ble Sebastian min sponsor og hjalp meg med det.

Man har jo i starten ingen anelse om hvordan ting fungerer og om det i det hele tatt går. Jeg trodde lenge at folk i statene var noen slags übermensch fordi nivået var så høyt, men det viser seg jo at de er helt vanlige mennesker de også, men de står på jævlig hardt og jobber hele tiden. De gir ikke opp før det sitter, det vil jeg si at er fellesnevneren for alle jeg har jobbet med.

⚡: Penger da?

Z: Altså, penger er jo viktig, men jeg ble jo ikke fotograf for å bli rik, da bør man heller bli boligmegler eller noe.  – For meg er det viktig å på et vis inspirere meg selv, å hele tiden lære og oppdage nye ting er for meg mye viktigere enn å tjene masse penger. Som alle disse bildene jeg viser frem her har elementer av meg i seg, ting jeg stopper opp ved og syntes er interessant. Og har både vært resultat og verktøy i å finne ut noe om meg selv

Vi bodde også heldigvis ganske billig i Bushwick, et gammelt industrielt område hvor det bor en del kunstnere og freaks, og heldigvis litt utenfor williamsburg så man slipper de verste ironiske-bartene. Det at vi var to stykker gjorde det også mye enklere å klare seg økonomisk.

⚡: Du har jo jobbet mye med noen av de flinkeste motefotografene i verden nå, men det er kunstretningen vi ser du viser frem her. Hva tenker du rundt kunst/kommers?

Z: Som vi var litt inne på i sted, syntes jeg det er i kunst og fine art det er mest givende for min egen del å jobbe. Men jeg gjør også kommersielle bilder, og hvis jeg kan legge litt av meg selv inn i et motebilde blir det fort mye mer spennende. En fotograf er jo mange ting; kreatør, kunstner og håndverker for å nevne noe. Når jeg gjør motebilder tenker jeg at det på et vis er håndverket, hvor man til syvende å sist skal blidgjøre klienten eller redaktøren og oppfylle deres drøm. De bildene som henger her har jeg jobbet med i to år, kun for min egen del.