Nå er Ziggy tilbake i byen i en kort periode for å vise oss litt av hva han driver med der borte i det store eplet. Vi hjalp han med å pakke ut bildene i går, og slo av en liten preik.

⚡: Det var vel i 2005 eller 2006 du plutselig sto på døra til Nils Vik og fortalte at du har kommet helt fra Sverige for å jobbe som hans assistent (slik blant andre Sølve Sundsbø og Dusan Reljin startet sine karrierer). Hvor nøye planlagt var det steget?

Z: Jeg har jo familie her, det var i utgangspunktet hovedgrunnen til at det ble Oslo. Når det først var bestemt gjorde jeg en del research på hvem som gjorde fine ting her gjennom internett, jeg kontaktet også foto-agenturer og spurte rett ut hvem de anbefalte meg å gå til.

Nils trengte ikke en assistent på det tidspunktet, men han var kul og satt meg i kontakt med André Severin som driver postproduksjon og som da trengte flere retusjører. Så basically på dagen fikk jeg jobb i torgata 11 hvor veldig mange av byens flinke folk holdt til.

⚡: Og etter litt under ett år hadde du gått fra å test-jobbe som retusjør til å være sjefs-retusjør hos postproduksjon. Så var det en to år hos postproduksjon før du og Connie pakket koffertene for å flytte til New York. Hadde du allerede noen hookups før du dro over eller var det også helt sjansespill?

Z: Nei jeg hadde vel egentlig ingen konkrete kontakter, men gjennom postproduksjon hadde jeg blitt kjent med Catharina Caprino som hadde jobbet med Steven Meisel og Sebastian Kim i flere år og kjente de godt. Så hun åpnet døra litt for meg ved å legge inn et godt ord for meg. Så jeg mailet Sebastian når jeg kom over og to dager senere hadde jeg et møte og på den tredje dagen jobbet jeg plutselig for Sebastian som hans faste retusjør.

⚡: Visum og arbeidstillatelser er første barrierre for mange som tenker seg over til usa, hvordan gjorde dere det?

Z: Både jeg og Connie dro over først egentlig bare for å se om det lot seg gjøre uten å ha søkt om greencard eller visum, og i første omgang jobber man jo ofte gratis i flere måneder uansett før man sakte klatrer litt i gradene så å si og så når vi fikk en fast ansettelse ordnet vi med tillatelser, for min del ble Sebastian min sponsor og hjalp meg med det.

Man har jo i starten ingen anelse om hvordan ting fungerer og om det i det hele tatt går. Jeg trodde lenge at folk i statene var noen slags übermensch fordi nivået var så høyt, men det viser seg jo at de er helt vanlige mennesker de også, men de står på jævlig hardt og jobber hele tiden. De gir ikke opp før det sitter, det vil jeg si at er fellesnevneren for alle jeg har jobbet med.

⚡: Penger da?

Z: Altså, penger er jo viktig, men jeg ble jo ikke fotograf for å bli rik, da bør man heller bli boligmegler eller noe.  – For meg er det viktig å på et vis inspirere meg selv, å hele tiden lære og oppdage nye ting er for meg mye viktigere enn å tjene masse penger. Som alle disse bildene jeg viser frem her har elementer av meg i seg, ting jeg stopper opp ved og syntes er interessant. Og har både vært resultat og verktøy i å finne ut noe om meg selv

Vi bodde også heldigvis ganske billig i Bushwick, et gammelt industrielt område hvor det bor en del kunstnere og freaks, og heldigvis litt utenfor williamsburg så man slipper de verste ironiske-bartene. Det at vi var to stykker gjorde det også mye enklere å klare seg økonomisk.

⚡: Du har jo jobbet mye med noen av de flinkeste motefotografene i verden nå, men det er kunstretningen vi ser du viser frem her. Hva tenker du rundt kunst/kommers?

Z: Som vi var litt inne på i sted, syntes jeg det er i kunst og fine art det er mest givende for min egen del å jobbe. Men jeg gjør også kommersielle bilder, og hvis jeg kan legge litt av meg selv inn i et motebilde blir det fort mye mer spennende. En fotograf er jo mange ting; kreatør, kunstner og håndverker for å nevne noe. Når jeg gjør motebilder tenker jeg at det på et vis er håndverket, hvor man til syvende å sist skal blidgjøre klienten eller redaktøren og oppfylle deres drøm. De bildene som henger her har jeg jobbet med i to år, kun for min egen del.

Nylig ble DazedTv.com sjøsatt med en enkel oppgave – nemlig å gi deg det print-utgaven aldri kunne; Det levende bildet.

Posten fortsetter litt i samme tråd som forrige ukes innslag om 5d i krigen, da mange av bildene hans er fra krigsrammede områder. Ortiz dokumenterer ofte følgene av kriger USA har vært innblandet i, men har en portfolio som strekker seg lenger enn krig og elendighet.

[Show as slideshow]

Men hvorfor har man ikke sett mer utnyttelse av kameraet der det er absolutt livsnødvendig med et kompakt system? Og hvor lav teknisk kvalitet lenge har vært standarden – Nemlig i repotasje-sammenheng og i krigs-situasjoner… Repotasjefotografen Danfung Dennis åpnet manges øyne da han under årets Sundance festival viste frem den visuelt storslåtte dokumentaren om amerikanske soldater i Afghanistan, Hell and back again (som også vant en velfortjent pris for beste dokumentar). Skutt på 5Dmk2 med en hjemmelaget skulderstøtte og monopod.

Click here to view the embedded video.

Danfung har nå sammen med andre repotasjeveteraner begynt på et nytt prosjekt som tar sikte på å tilpasse repotasjeformatet til den nye tidsalder og medieplattformer som iPad og Internett. Kanskje sitter vi snart i våre trygge tresetere fra ikea og føler på kruttslammet og stresset fra alle verdens konflikter gjennom det VR aktige “Condition One” systemet..

Click here to view the embedded video.

Selv sier Danfung:

“Visual imagery can be a powerful medium for truth. The images of napalmed girls screaming by Nick Ut, the street execution of a Vietcong prisoner by Eddie Adams, the shell-shocked soldier by Don McCullin – these iconic images have burned into our collective consciousness as reminders of war’s consequences.

Om det vil komme til å gjøre oss enda mer numme for krigers elendighet, eller om det vil føre til tusen år med verdensfred får vi vel vente og se.

Travis Shinn åpner en utstilling på Internasjonalen i kveld kl.20.00 det absolutt bør være verdt å sjekke ut!

Det mente iallefall en god venn av Travis fra L.A som vi hadde gleden av å bli kjent med forleden, da whitelight sto for den lokale produksjonen på en omfattende film og fotoproduksjon sammen med Producit og fotograf Michael Muller (og de 19 andre på teamet).

Travis er anerkjent som en av de flinkeste “artist fotografene”, og stiller ut bilder (du kan kjøpe) av legender som Morrissey, Dave Mustaine, Ronnie James Dio, Dave Grohl,  Tool, KISS, Slash, Matt Pike , Rob Zombie,  Rob Halford, RZA, The Game, Nas, 50 Cent, Ice Cube, Snoop Dogg, Lemmy Kilmister, Mick Mars, Marilyn Manson..  og mange flere!

De henger alle sammen i andre etasje på Youngstorget i tre uker, men det er kun i kveld du også får med deg Purified in blood på slengen!

Som ei lita bonus får du her Shinn’s kompis Keith Leman i smerter, mens han får tatovert et norsk troll til minne om den korte men effektive tiden her i byen:

Når White Light Studios gjør produksjon er vi ikke ferdige før alle er fornøyde, som når tattoo frik og DOP trenger en late-night tattoo session.

Larry Clark, en av mine egne fotograf-favoritter snakker litt med Another Magazine i forbindelse med at han for noen dager siden åpnet utstillingen “What do you do for fun” i London.

Det får bli en større post om Clark her i fremtiden, han er utvilsomt en av de viktigste fotografene i dette århundret.. Så ta dette som en smaksprøve. Og er du i London før 2. April, bør du ta turen innom Simon Lee Gallery!

Canon Norge vil feire at de har lansert Canon PowerShot G-12, det siste tilskuddet på snapshot-kamera serien fra år 2000, og har i den annledning slått seg sammen med designbyrået Anti for å gi oss en prøve av hva kameraene deres er i stand til å fange av temaet “The Darkness within ourselves“. De har nemlig invitert en håndfull flinke oppmerksomhetsjegere, musikere, bloggere  svenske skuespillere og ikke minst fotografer til stille ut bilder tatt på G-12 kameraet .

Som en ekstra bonus skal de lodde bort et par kameraer, og er du ekstra tidlig ute vanker det vist kanskje bok på deg står det også på facebook.

De som stiller ut er blant andre Marcel Lelienhof, Yvan Rodic aka Facehunter, Julie Pike, Hilde Holta-Lysell, Maya Vik, Tove Sivertsen, Anywho-jentene Elise, Ingrid og Stephanie, Tuva Novotny, og Antonella Arismendi.