Tableau Paper

15.02.2014 (10:01 pm)Postet av: – kategori: Foto,Inspirasjon,Mote  
Tags: ,

 

Hei alle WhiteLightStudiosblogg-elskere, og andre film-, foto- og moteinteresserte. Mitt navn er Kaja Dons Petrusson, vanligvis blogger for bloggnettverket Archetype.nu, og jeg sitter i skrivende stund på White Light Studios’ kontor, hvor jeg i dag har fått æren av å tilbringe onsdagen, i den anledning at det er tid for innsamlingsdag (a.k.a. OD-dag a.k.a. Plan-Elvebakken-dag). Jeg har derfor blitt satt på jobben å lage et lite gjesteinnlegg, i håp om at bloggen nå skal bli tatt i bruk igjen (vært en rimelig lang død-tid her, ser jeg). Men nok om meg, og tilbake til det interessante her:

 

Om du ikke har fått med deg lanserin3gen av den nye, norske motetidsskriften, Tableau Paper, er det jammen meg på tide. I oktober 2013, lanserte nemlig Tableau sin første utgave, kalt “I said”, som har skapt nysgjerrighet og et frisk pust i norsk motebransje. Tove Sivertsen er grunnlegger av avisen, med seg på lasset har hun  Silas Henriksen, Henia Gamborg, Christina Ledang,  Dimitri Kayiambakis og Postproduksjon. Resultatet er en fin balanse av crispy, kreative bilder og velskreven tekst (se bilder nedenfor fra første nummer, skutt av blant annet Tove Sivertsen, selv). Når så mange kreative og flinke mennesker er samlet under samme tak, kan jo ikke dette bli annet enn vellykket! Ekstra gøy er det jo også for White Light Studios i og med at mange av bildeseriene fra første nummer er skutt nettopp her i studio.

 

tableau_6_massimoleardini tableau_5_tovesivertsen tableau_4_kimjakobsento tableau_3_jannekevanderhagen tableau_1bilde 1 bilde 2 bilde 5

 

Fotografier fra bildeseriene i første utgave av Tableau, og backstage bilder fra cover-shooten de tok i White Light Studios. 

 

Tidsskriften er gratis, og kan hentes i utvalgte butikker (og her hos Whitelight) og frisørsalonger i både Oslo, Bergen og Stavanger. I Oslo finner du den forøvrig i F5 Concept Store (Øvre Slottsgate 5) eller i Adam & Evas mange lokaler. Ryktene sier at Tableau lanseres etter tur i de ulike byene; altså vil Bergen være location for utgave nr.2, som skal komme allerede nå om to uker (les: 28. Februar). Så hold øynene oppe for denne salige tidsskriften og skaff deg et eksemplar. Dette er nemlig verdt å få med seg!

 

I bokhylla: Nan Goldin

14.09.2013 (2:58 pm)Postet av: – kategori: bok,Bokhylla,Foto,Uncategorized  

Nan Goldin ble født i Washington DC  i 1953.

Goldin begynte å fotografere da hun var 15. I 1973 – fem år senere, satte hun opp sin egen utstilling som omhandlet byens homoseksuelle og transeksuelle miljø. Goldin graduerte fra School of the Museum of Fine Arts i 1977/1978 hvor hun hovedsaklig jobbet med den fotografiske prosessen Cibachrome.

 

Etter endt utdanning flyttet Goldin til New York hvor hun begynnte å dokumentere post-punk new-wave musikk scenen. Hun var spesiellt tiltrukket av  the Bowery områdets tunge narkotika subkultur: disse fotografiene, tatt mellom 1979 og 1986 utgjør hennes mest kjente arbeid The Ballad of Sexual Dependency — en tittel tatt fra en låt i Bertolt Brecht‘s Threepenny Opera. Disse bildene har vært med på å definere den såkalte snapshot-estetikken, og viser narkotika-bruk, vold, agressive kjærlighetshistorier og autobiografiske øyeblikk. De fleste av de som ble avfotografert til The Ballad of Sexual Dependency var døde før 1990-tallet, mange mistet livet til overdoser og aids dette inkluderte nære venner som hun fotograferte ofte.

ng4

 The Ballad of Sexual Dependency  er en visuell dagbok som viser problemene med intimitet og forståelse blandt hennes venner og kjærester som Goldin beskriver som sin “stamme”. Disse bildene beskriver en livsstil som var ladet og sydende med en rå appetitt for livet. Goldins frodige fargefotografier og oppriktige stil krever at betrakteren opplever bildenes intensitet rett på. Som hun skriver: “Real memory, which these pictures trigger, is an invocation of the color, smell, sound and physical presence, the density and flavor of life.” The Ballad of Sexual Dependency gir en detaljert dokumentasjon av Goldins liv  og viser en personlig odysse vell som en mer universell forståelse av de forskjellige språkene menn og kvinner snakker. Bokens inflytelse på fotografisk estetikk har fortsatt å gro og blitt klassisk for moderne fotografi.

Nan-Goldin_Nan-One-Month-after-Being-Battered_1984_spike-art-quarterlyjoana-avec-valerie-et-reine-dans-le-miroir-1999-nan-goldin1

nan-goldin-2

800px-Misty_and_Jimmy

Du kan se noe av Goldins seneste arbeid i utvalgte motemagasiner nå, med høst kampanjen hun har skutt for Dior Homme Fragrance 2013

I Bokhylla: Guy Bourdin

13.08.2013 (9:56 am)Postet av: – kategori: bok,Bokhylla,Foto,Mote,reklame  

Guy Bourdin, født Guy Louis Banarès, var en fransk motefotograf.

Han ble forlatt av sin biologiske mor i 1927 bare ett år etter at han ble født og deretter adoptert av Maurice Désiré Bourdin.

 

Da han var i militæret (1948-1949) fikk han sin første opplæring i fotografi som kadett i det franske luftforsvaret.  Tilbake til Paris etter tiden i forsvaret, bestemte han seg for å følge opp sin lidenskap for fotografi. Hans interesse lå på det surrealistiske utrykket og han bestemte seg defor for å oppsøke Man Ray . Etter å ha banket på fotografens dør utallige ganger og blit avvist av Man Rays kone Juliet, fikk han endelig komme inn på studioet og ble til slutt Man Rays protégé og gode venn. Som en veteran innen dada og surrealisme hadde Ray det perfekte utgangspunktet for å hjelpe Bourdin til å utvikle sin forståelse for narrativer og konseptuell kunst.

guy-bourdin-self-portrait-vogue-paris-march-1965

Hans første moteserie ble publisert i februarutgaven av Vogue Paris i 1955. Han jobbet for magasinet frem til 1987. Gjennom Vogue fikk han sin første reklamekampanje for skodesigneren Charles Jourdan som ble en fast kunde. Hans antropomorfiske komposisjoner og innviklede i scenesatte kampanjer var vidt kjennt og skapte store forventninger hos media.

Bourdin var en av de mest kjente mote- og reklame-fotografene i siste halvdel av det 20 århundre. Han delte Helmut Newtons smak for det kontroversielle og stiliserende, de sterke narrativene i bildene overgikk grensene for konvensjonell reklamefotografi. Ved å sprenge grensene markerte han begynnelsen på en ny type motefotografi. Bourdin jobbet for

Vogue og Harper’s Bazaar og gjorde reklamekampanjer for ChanelIssey MiyakeEmanuel UngaroGianni VersaceLoewePentax og Bloomingdale’s.

 

Guy Bourdin var en kort mann med en tynn liten stemme og hadde et rykte på seg for å være veldig kravstor.  Mørke hendelser omga han; hans mor forlot han som ettåring, selvmordene av både hans kone og to av hans kjærester og den dårlige og usympatiske måten han behandlet modellene sine.

Det er skrevet lite om hvilket kamera Bourdin brukte, det er sagt at han skal ha brukt et antikk storformat kamera men også at han var en digital fotograf og har også brukt et 35mm polaroid camera. Joe Eula’ en kjent mote illustratør, sier at Bourdin brukte “et gummi objektiv”.

Etter sin død ble Guy Bourdin sett på som en av de største motefotografene som har eksistert. Hans sønn Samuel Bourdin publiserte en bok med de beste printene av sin fars arbeid i 2001, boken heter Exhibit A.

Bourdin var den første fototgrafen som skapte et så komplekst narrativ for bare ett bilde. Sensuellt, provokativt, sjokkerende, eksotisk, surrealistisk og noen ganger illevarslende.

tumblr_mgf49llkzx1qcqxy5o1_12801519395358T1713

tumblr_mc4gj54kM01qbpdcto1_1280sofa legs

 

I BOKHYLLA: DIANE ARBUS

29.07.2013 (11:49 am)Postet av: – kategori: Bildeserier,bok,Bokhylla,Foto,Uncategorized  

Diane Arbus døde i 1971 i en alder av 48 år. Hun var allerede en betydningsfull fotograf, til og med en legende blandt seriøse fotografer. Men bare noen få av hennes fotografier var virkelig kjente. Hun er kjent for sine kvadratiske svarthvitt bilder av abnormale mennesker, eller mennesker viss normalitet virket avskyelig eller surrealistisk. Arbus syntes at kameraet kunne være “a little bit cold, a little bit harsh” men at dets gransking avduket sannheten. Arbus skal ha sagt at hun var redd for å bare være kjent som “The photographer of freaks” og akkurat denne frasen har blitt brukt gjentatte ganger for å beskrive henne.

e26d8e96975ebef072525668c6259a3d62f224

Rundt 1962 byttet hun fra et 35mm Nikon kamera som hun tok kornete rektangulære bilder med til et twin-lens reflex Rolleiflex kamera som produserte mer detaljerte kvadratiske bilder. I 1964 begynnte hun også å bruke et twin-lens reflex Mamiya kamera med blitz i tilleg til Rolleiflexen. Hennes metoder inkluderte å knytte sterke personlige bånd med subjektene sine og re-fotografere flere av dem over mange år.

I sine senere år tok hun en serie bilder av personer med psykisk utviklingshemning som viser en rekke utrykk og følelser. Disse bildene ble tatt med mykere lys enn hennes tidligere fotografier. Først mente Arbus at disse fotografiene var “Lyriske, møre og pene” men i juni i 1971 fortalte hun Lisette Model at hun hatet dem.

 

Arbus opplevde deprimerende episoder likt de hennes mor opplevde og disse episodene kan ha blitt verre da hun fikk symptomer på hepatitt. Arbus skrev i 1968, “I go up and down a lot” og hennes mann sa hun hadde ” voldelige humøsrvigninger” I juli 1971 tok hun sitt eget liv ved å injisere sovemiddel og skjære over pulsårene med barberblad. Marvin Israel, Arbus’ venn og kollega fant hennes kropp to dager senere i badekaret. Hun var 48 år.

 

I 1972 ble boken Aperture Monograph gitt ut, sammen med utstillingen på The Museum of Modern Art. Publikum så for forste gang bredden og styrken av hennes utrettelser.  Responsen var enestående. Boken var redigert og designet av maleren og fotografen Marvin Israel, og av hennes datter Doon Arbus. Deres mål med å produsere boken var å være så tro som mulig til standardene Arbus dømte sitt eget arbeid etter og måten hun ville det skulle bli sett på.

Fotoboken er annerkjent som en klassiker og bildene er fortsatt kontroversielle.

Diane-Arbus_-An-Aperture-Monograph

Woman-with-a-veil-on-Fifth-Avenue-NYC-1968-C-The-Estate-of-Diane-ArbusNorman Mailer skrev en gang: ” Det å legge et kamera i hendene til Diane Arbus er som å legge en fungerende granat i hendene på et barn”

Peter Schjeldal sa” En revolusjonerende fotograf viss ‘storhet’ fortsetter å bli missforstått”.Se også dokumentaren: “Masters of photography- Diane Arbus”

 

 

11335231_91858016326857

I Bokhylla: Helmut Newton

03.07.2013 (12:30 pm)Postet av: – kategori: Bokhylla,Foto,Inspirasjon  

Helmut Neustädter bedre kjent som Helmut Newton, var en  jødisk tysk-australsk motefotograf. Og en av verdens mest suksessrike og inflytelsesrike motefotografene i det forrige århundre. Hans provokative, erotiske bilder, hovedsaklig i svarthvitt er fortsatt en utømmelig kilde av inspirasjon for dagens fotografer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Newtons karriere begynnte for alvor da han sikret seg et oppdrag i Vogue’s australske bilag i 1956.  Det ledet veien for en ett års kontrakt med britiske Vogue. I 1961 begynnte han å jobbe med franske Vogue og Harpers Bazaar. Francine Cresent som var sjefsredaktør i Vogue Paris fra slutten av seksti-tallet gav Newton full kreativ kontroll og frihet og her fikk Newton utvikle en stil som var merket av erotiske stiliserte scener ofte med sado-masochistiske og fetischistiske undertoner.

 

Om arbeidet var kontroversiellt kan det være fordi han utrykte motsigelser som vi alle har i oss, spesiellt i kvinnene han fotograferte: autorisasjon blandet med sårbarhet, sensualitet og fordervelse.

Newton fikk oss til å forstå mer om forandring av kjønnsroller og hvordan skjønnhet har makt. Hans komposisjoner var presise og cinematiske.

 

Hans mest kjente verk er “Big Nudes” serien fra 1980.

 

 

 

 

 

Kameraet han brukte mest var Rolleiflex twin-lens reflex (tlr), et medium format camera. Men han brukte også Hasselblad og Pentax 35mm. Hans favoritt kamera var  Olympus Stylus Epic, også kjent som “Mju`en” et enkelt men veldig fint point-and-shoot kamera som med jevne mellomrom dukker opp på loppemarked og hos brukthandlere til en billig penge.

Helmut Newton er aktuell med utstillingen: White Women, Sleepless Nights, Big Nudes på Palazzo delle Esposizioni i Roma. Utstillingen går fra 6 mars til 21 Juli og fra 29 juni til 8 september på Annenberg Space for photography som ligger i Los Angeles.

 

 

 

My job as a portrait photographer is to seduce, amuse and entertain.”

-Helmut Newton

I Bokhylla: Ellen von Unwerth

17.06.2013 (5:58 pm)Postet av: – kategori: Bokhylla,Foto,Inspirasjon  

Von Unwerth er en fotograf som spesialiserer seg på erotisk femininitet. Hun jobbet selv som modell i 10år før hun stilte seg bak kamera og begynte å ta bilder. Nå gjør hun mote og reklame fotografi for noen av verdens største kunder og viktigste magasiner.

 

Hun ble berømt etter å ha fotografert supermodellen Claudia Shiffer for Guess i 1989 og har vært publisert i blader som Vogue, Interview, Vanity Fair og I-D. Hun har også gjort reklamekampanjer for blangt andre Victoria´s Secret, Banana Republic, Diesel, Chanel og Guess. Til Guess 30års dag gjorde hun en ny  kampanje med Claudia Shiffer.

 

Hun bytter lett mellom farge og fantastisk svarthvitt. Hennes bilder refererer ofte til fetish, romanse, femininitet, kitch humor, dekadens og glede. Noen viser personlige fantasier andre er voktende, man kan få følelsen av å ha falt inn i en hemmelig verden. Og selv om modellene ofte er nakne eller i undertøy føles det likevel ikke objektifiserende da vi vet at det er en kvinne som har tatt bildene.

 

 

Unwerth har sagt at filmene hun elsker å bruke konstant sluttes å produseres, feks. Agfa 100 chrome film gikk ut av produksjon sent på 1980-tallet. På siden www.artpit.org sier at hun for det meste bruker en 35mm Nikon. Jeg har også sett bilder av hun, hvor hun holder et Rolleiflex TLR.

Rolleiflex

 

De kornete, høykontrast,  sorthvitt fotografiene hennes er sagt å være et samarbeid mellom Unwerth og flinke lab printere. Hun har selv innrømmet å ikke være den mest teknisk dyktige fotografen og hennes eksponeringer er veldig varierende og inkonsistente. Hun jobber heller ut fra følelse og spontanitet.

 

En av hennes mest kjente bøker er Revenge. Her har hun laget en sadomasochistisk historie fortalt i bilder. Revenge begynner med en trio med unge kvinner som kommer til Baronessens gods og forventer seg en avslappende helg. Baronessen og to av hennes hjelpere har planlagt noe helt annet.

 

 

Unwerth er aktuell med en utstilling på Stanley Wise Gallery i New York. Utstillingen er fra 31 mai til 12 juli. Galleriet åpnet i Soho i 1981 og har huset navn som: Lillian Bassmann, David LaChapelle, Patrick Demarchelier,Henry Benson og Bert Stern.
Hun er også publisert i denne månedens Vogue Italia med en bildeserie av Chloe Hayward.

I bokhylla: Sally Mann

09.05.2013 (11:29 am)Postet av: – kategori: Foto,Inspirasjon,kunst  

Sally Mann er en amerikansk fotograf, best kjent for store svarthvitt bilder av sine ofte avkledde barn og senere  motiv som hennes døde hund og forråtnede lik.

Fotografiene er svært kontroversielle. Hennes andre og tredje publiserte samlinger At Twelve: Portraits of Young Women og Immediate Family har av kritikere blitt beskyldt for å være barnepornografiske. Mange er tatt på familiens feriested som ligger for seg selv ved elven, alle barna var under 10 år og blir avbildet mens de bader, leker og poserer for kameraet og sin mor nakne. Mange av bildene omhandler typiske barndoms temaer, mens andre har mørkere temaer som usikkerhet,  ensomhet, seksualitet og død.

 

 

Mann fotograferer for det meste med et antikk 8×10 storformatskameraer fra tidlig 1900-tallet. Kameraene er laget i tre og hun bruker sin egen hånd som lukker. Objektivene holdes sammen med tape og det gror sopp på innsiden av de. Dette gir bildene en mykt og tidløst utrykk. (Hun buker også et Toyo metal field camera.)

 

Hun har eksperimentert med en mengde ulike teknikker for fremstilling av fotografiene og laget kopier med selvlagde kjemikalier, men hun har aldri arbeidet digitalt med fotografi og har også sagt å være uinteressert av teknikken.

Sally Manns camera

face in water

daughter on brew

daughter with cigarette

stretching

daughter in lap

 

 

 

Du finner noen av Sally Mans bøker hos Tronsmo bokhandel.

Tronsmo feirer forsåvidt sitt 40-års jubileum på onsdag (15.mai) med en knallkoselig fest i bakgården – pølser på grillen og Audun Vinger bak skivene. Mer om det her: https://www.facebook.com/events/510800142318854/

Fra en mester til en annen

12.11.2012 (9:50 pm)Postet av: – kategori: Film,Foto,intervju,kunst,Video  

Google har i dag feiret/drooglet den franske skulptøren Auguste Rodin med fødseldagen for 172 år siden. På toppen av sin karriere var Rodin  kjent som en av de viktigste skulptørene i sin tid. I dag sier man at han er den største etter Michelaengelo. Han utfordret sin egen samtid med sine kraftfulle og emosisjonelle verk fulle av energi og ekspressivitet. Hans portretter av ansikter med brukne neser og nakne, rynkete gamle menn sto i en sterk kontrask med den ‘romantiske’ tiden han levde i – men samtidig med respekt bundet i det klassiske.

 

Le Penseur som google bruker for å hylle mannen er kanskje det mest kjente av hans verk. Tenkeren er egentlig poeten Dante Alighieri som med sammenkrøllede tær og neven pressende mot kjeven sitter  grublende på en sten med venstre hånd halvt åpen.

 

“I conceived of another Thinker, a naked man crouched on a rock against which his feet are contracted. Fist pressed against his teeth, he sits lost in contemplation. His fertile thoughts slowly unfalled in his imagination. He is not a dreamer; he is a creator.”

 

 

Grunnen til at jeg skriver så mye om en skulptør på en fotoblogg er fordi jeg i går kveld så en kopi av filmen nedenfor. En halvtimes lang dokumentar om en av fotohistoriens absolutt viktigste menn. Edward Steichen.

YouTube Preview Image

Filmen som er laget på midten av 60 tallet er full av triviell snadder som hvordan Joanna, den 54 år yngre konen til da 80 år gamle Steichen kjærlig omtaler han for “The captain”, eller at han døpte den private innsjøen han går morgenturer rundt etter sjampomerket som betalte for den. Den er også en kjapp innføring i hvorfor vi i dag noen ganger sier at Steichen er større en Jesus.

 

Ti minutter inn i dokumentaren forteller Steichen litt om hvorfor han brant sine malerier og ble fotograf etter at han i Paris fikk fotografert sin mester Rodin sammen med sitt største verk. Før han kjapt nevner hvordan han og Alfred Stieglitz i 1905 startet 291.

Rodin – The thinker. (1902)

 

 

 

David Bailey maraton – White light`s got a crush on Bailey

02.10.2012 (11:34 am)Postet av: – kategori: Film,Foto,Informasjon,Mote,Video  

Dokumentarfilmen “four beats to the bar and no cheating” om David Bailey, fotografen og kunstneren.

Han er også inspirasjon til filmen “Blow-Up” av Michelangelo Antonioni.

 

Har du sett den før, se den igjen.

YouTube Preview Image

 

YouTube Preview Image

 

YouTube Preview Image

 

YouTube Preview Image

Hensel Expert D500

28.09.2012 (7:54 pm)Postet av: – kategori: Foto,hardware,Informasjon,studio1,Test,Video  

Christian Askim fra infografikk kom forleden innom med en flightcase til oss med det nyeste blitz-systemet fra Hensel. Listen over forbedringer er ganske lang, men det som virkelig tok grep om oppmerksomheten vår er; Raskere blinktid som lar deg fryse veldig raske bevegelser helt skarpt, og ekstremt rask resirkulering som gir deg muligheten til å knipse 10 bilder i sekundet med blitz – eller om du bare vil sette på noe aggresiv techno og danse i strobelyset.. Vi kjørte en veldig kjapp og enkel test, og de leverte! (F11 og full guffe på en veldig hissig vindmaskin, men ikke ett uskarpt bilde).

 

 

Tekniske specs:
F-stop på 1m avstand, ISO 100, t 1/60, 12“ reflector: 90 0/10
Styrke: 500W/s
Variabel styrke: 8 f/stops. Full styrke til 1/32 styrke. 0.1 trinn
Ladetid på laveste styrke: 0.11 s
Ladetid på høyeste styrke: 0.5 s
Strøm: 110 - 240V AC, 50 / 60Hz (som betyr at du kan skyte hvor enn i verden)
Vekt: 3.4 kg
LxBxH:  35 x 13,1 x 19,7 cm

Integrert Profoto Air radio, Hensel Strobe Wizard Plus og freemask receiver.
Hensel standard på resten av kontrollpanelet som har knapper og LED displays som lar deg sette styrke osv. Dette kan også gjøres trådløst gjennom Radiosenderen eller i software som Capture One.