I bokhylla: Nan Goldin

14.09.2013 (2:58 pm)Postet av: – kategori: bok,Bokhylla,Foto,Uncategorized  

Nan Goldin ble født i Washington DC  i 1953.

Goldin begynte å fotografere da hun var 15. I 1973 – fem år senere, satte hun opp sin egen utstilling som omhandlet byens homoseksuelle og transeksuelle miljø. Goldin graduerte fra School of the Museum of Fine Arts i 1977/1978 hvor hun hovedsaklig jobbet med den fotografiske prosessen Cibachrome.

 

Etter endt utdanning flyttet Goldin til New York hvor hun begynnte å dokumentere post-punk new-wave musikk scenen. Hun var spesiellt tiltrukket av  the Bowery områdets tunge narkotika subkultur: disse fotografiene, tatt mellom 1979 og 1986 utgjør hennes mest kjente arbeid The Ballad of Sexual Dependency — en tittel tatt fra en låt i Bertolt Brecht‘s Threepenny Opera. Disse bildene har vært med på å definere den såkalte snapshot-estetikken, og viser narkotika-bruk, vold, agressive kjærlighetshistorier og autobiografiske øyeblikk. De fleste av de som ble avfotografert til The Ballad of Sexual Dependency var døde før 1990-tallet, mange mistet livet til overdoser og aids dette inkluderte nære venner som hun fotograferte ofte.

ng4

 The Ballad of Sexual Dependency  er en visuell dagbok som viser problemene med intimitet og forståelse blandt hennes venner og kjærester som Goldin beskriver som sin “stamme”. Disse bildene beskriver en livsstil som var ladet og sydende med en rå appetitt for livet. Goldins frodige fargefotografier og oppriktige stil krever at betrakteren opplever bildenes intensitet rett på. Som hun skriver: “Real memory, which these pictures trigger, is an invocation of the color, smell, sound and physical presence, the density and flavor of life.” The Ballad of Sexual Dependency gir en detaljert dokumentasjon av Goldins liv  og viser en personlig odysse vell som en mer universell forståelse av de forskjellige språkene menn og kvinner snakker. Bokens inflytelse på fotografisk estetikk har fortsatt å gro og blitt klassisk for moderne fotografi.

Nan-Goldin_Nan-One-Month-after-Being-Battered_1984_spike-art-quarterlyjoana-avec-valerie-et-reine-dans-le-miroir-1999-nan-goldin1

nan-goldin-2

800px-Misty_and_Jimmy

Du kan se noe av Goldins seneste arbeid i utvalgte motemagasiner nå, med høst kampanjen hun har skutt for Dior Homme Fragrance 2013

I Bokhylla: Guy Bourdin

13.08.2013 (9:56 am)Postet av: – kategori: bok,Bokhylla,Foto,Mote,reklame  

Guy Bourdin, født Guy Louis Banarès, var en fransk motefotograf.

Han ble forlatt av sin biologiske mor i 1927 bare ett år etter at han ble født og deretter adoptert av Maurice Désiré Bourdin.

 

Da han var i militæret (1948-1949) fikk han sin første opplæring i fotografi som kadett i det franske luftforsvaret.  Tilbake til Paris etter tiden i forsvaret, bestemte han seg for å følge opp sin lidenskap for fotografi. Hans interesse lå på det surrealistiske utrykket og han bestemte seg defor for å oppsøke Man Ray . Etter å ha banket på fotografens dør utallige ganger og blit avvist av Man Rays kone Juliet, fikk han endelig komme inn på studioet og ble til slutt Man Rays protégé og gode venn. Som en veteran innen dada og surrealisme hadde Ray det perfekte utgangspunktet for å hjelpe Bourdin til å utvikle sin forståelse for narrativer og konseptuell kunst.

guy-bourdin-self-portrait-vogue-paris-march-1965

Hans første moteserie ble publisert i februarutgaven av Vogue Paris i 1955. Han jobbet for magasinet frem til 1987. Gjennom Vogue fikk han sin første reklamekampanje for skodesigneren Charles Jourdan som ble en fast kunde. Hans antropomorfiske komposisjoner og innviklede i scenesatte kampanjer var vidt kjennt og skapte store forventninger hos media.

Bourdin var en av de mest kjente mote- og reklame-fotografene i siste halvdel av det 20 århundre. Han delte Helmut Newtons smak for det kontroversielle og stiliserende, de sterke narrativene i bildene overgikk grensene for konvensjonell reklamefotografi. Ved å sprenge grensene markerte han begynnelsen på en ny type motefotografi. Bourdin jobbet for

Vogue og Harper’s Bazaar og gjorde reklamekampanjer for ChanelIssey MiyakeEmanuel UngaroGianni VersaceLoewePentax og Bloomingdale’s.

 

Guy Bourdin var en kort mann med en tynn liten stemme og hadde et rykte på seg for å være veldig kravstor.  Mørke hendelser omga han; hans mor forlot han som ettåring, selvmordene av både hans kone og to av hans kjærester og den dårlige og usympatiske måten han behandlet modellene sine.

Det er skrevet lite om hvilket kamera Bourdin brukte, det er sagt at han skal ha brukt et antikk storformat kamera men også at han var en digital fotograf og har også brukt et 35mm polaroid camera. Joe Eula’ en kjent mote illustratør, sier at Bourdin brukte “et gummi objektiv”.

Etter sin død ble Guy Bourdin sett på som en av de største motefotografene som har eksistert. Hans sønn Samuel Bourdin publiserte en bok med de beste printene av sin fars arbeid i 2001, boken heter Exhibit A.

Bourdin var den første fototgrafen som skapte et så komplekst narrativ for bare ett bilde. Sensuellt, provokativt, sjokkerende, eksotisk, surrealistisk og noen ganger illevarslende.

tumblr_mgf49llkzx1qcqxy5o1_12801519395358T1713

tumblr_mc4gj54kM01qbpdcto1_1280sofa legs

 

I BOKHYLLA: DIANE ARBUS

29.07.2013 (11:49 am)Postet av: – kategori: Bildeserier,bok,Bokhylla,Foto,Uncategorized  

Diane Arbus døde i 1971 i en alder av 48 år. Hun var allerede en betydningsfull fotograf, til og med en legende blandt seriøse fotografer. Men bare noen få av hennes fotografier var virkelig kjente. Hun er kjent for sine kvadratiske svarthvitt bilder av abnormale mennesker, eller mennesker viss normalitet virket avskyelig eller surrealistisk. Arbus syntes at kameraet kunne være “a little bit cold, a little bit harsh” men at dets gransking avduket sannheten. Arbus skal ha sagt at hun var redd for å bare være kjent som “The photographer of freaks” og akkurat denne frasen har blitt brukt gjentatte ganger for å beskrive henne.

e26d8e96975ebef072525668c6259a3d62f224

Rundt 1962 byttet hun fra et 35mm Nikon kamera som hun tok kornete rektangulære bilder med til et twin-lens reflex Rolleiflex kamera som produserte mer detaljerte kvadratiske bilder. I 1964 begynnte hun også å bruke et twin-lens reflex Mamiya kamera med blitz i tilleg til Rolleiflexen. Hennes metoder inkluderte å knytte sterke personlige bånd med subjektene sine og re-fotografere flere av dem over mange år.

I sine senere år tok hun en serie bilder av personer med psykisk utviklingshemning som viser en rekke utrykk og følelser. Disse bildene ble tatt med mykere lys enn hennes tidligere fotografier. Først mente Arbus at disse fotografiene var “Lyriske, møre og pene” men i juni i 1971 fortalte hun Lisette Model at hun hatet dem.

 

Arbus opplevde deprimerende episoder likt de hennes mor opplevde og disse episodene kan ha blitt verre da hun fikk symptomer på hepatitt. Arbus skrev i 1968, “I go up and down a lot” og hennes mann sa hun hadde ” voldelige humøsrvigninger” I juli 1971 tok hun sitt eget liv ved å injisere sovemiddel og skjære over pulsårene med barberblad. Marvin Israel, Arbus’ venn og kollega fant hennes kropp to dager senere i badekaret. Hun var 48 år.

 

I 1972 ble boken Aperture Monograph gitt ut, sammen med utstillingen på The Museum of Modern Art. Publikum så for forste gang bredden og styrken av hennes utrettelser.  Responsen var enestående. Boken var redigert og designet av maleren og fotografen Marvin Israel, og av hennes datter Doon Arbus. Deres mål med å produsere boken var å være så tro som mulig til standardene Arbus dømte sitt eget arbeid etter og måten hun ville det skulle bli sett på.

Fotoboken er annerkjent som en klassiker og bildene er fortsatt kontroversielle.

Diane-Arbus_-An-Aperture-Monograph

Woman-with-a-veil-on-Fifth-Avenue-NYC-1968-C-The-Estate-of-Diane-ArbusNorman Mailer skrev en gang: ” Det å legge et kamera i hendene til Diane Arbus er som å legge en fungerende granat i hendene på et barn”

Peter Schjeldal sa” En revolusjonerende fotograf viss ‘storhet’ fortsetter å bli missforstått”.Se også dokumentaren: “Masters of photography- Diane Arbus”

 

 

11335231_91858016326857

Ny bok: Guy Bourdin – In between

29.10.2010 (12:45 pm)Postet av: – kategori: bok,Foto,Informasjon,Inspirasjon,kunst,Mote,reklame  

Det finnes mange skrøner om den franske fotografen Guy Bourdin, men de aller fleste av historiene som høres ut som skrøner eller i det minste drøye overdrivelser skal vistnok være sanne. Som selvmordene til praktisk talt samtlige som har stått han nær, hans ekstreme avsky for å bli utstilt eller satt i perm, eller som da en ung Bourdin møter opp på dørstokken til surrealisten Man Ray morgen etter morgen og blir avvist av Man Rays kone gang etter gang i nær Fight Club stil, til Man Ray omsider tar han inn som sin protogé…


Fem år senere, i 1954, får Bourdin sitt første oppdrag for Franske Vogue, han skal skyte hatter. Motefotografiet på 1950 tallet var ikke videre innovativt. Pene jenter i dyre klær (punktum)… Guy Bourdin kommer til å forandre dette for alltid.

At de morbide bildene fra denne serien ikke umiddelbart ble kastet i søpla og Bourdin kastet på dør skal vi takke Francine Crescent for. Hun var en stor fan og satte blant annet Bourdin i kontakt med skomerket Charles Jourdan og fortsatte å ta han inn under vingen da hun selv ble sjefsredaktør for Franske Vogue på 60- til slutten av 80-tallet.


Vogue/Bourdin/Jourdan sammarbeidet er sannsynligvis noe av det viktigeste som har skjedd i det moderne motefotografiets historie, man kan jo spørre seg hvordan arbeidene til Mert & Marcus, Steven Meisel, David LaChappelle, Nick Knight, Steven Klein..osv osv ville sett ut, hvis de aldri hadde fått sjangsen til å bla i en Guy Bourdin bok fylt opp med sex, død og høye hæler.



Guy Bourdin, In Between tar for seg mye av Vogue/Bourdin sammarbeidet, blir utgitt av Steidl,  kurert av Shelly Verthine og skal være ute i November.

Send en mail til Karen (kontakt@torpedobok.no) for å bestille en kopi