Nils Bech / Benjamin Alexander Huseby – Trip Abroad

21.06.2014 (10:11 am)Postet av: – kategori: kunst,Mote,Musikk,Studioshoots,Video  

Den norske fotografen Benjamin Alexander Huseby  “slo gjennom” i 2001 med sin første serie for Dazed & Confused etter at Katy England så en av hans utstillinger og tok kontakt for å gjøre et samarbeid for Dazed & Confused samtidig som han fremdeles studerte ved London’s Chelsea College of Art. Siden det, har det sjelden gått en utgave av Vogue, Fantastic Man, Acne Paper,  The Gentlewoman, V Magazine,  Another Magazine, eller  i-D uten at Benjamins sjelfulle, og ofte litt off-key virkelighetsberretninger  – hårfint på knivbladet der kunst og mote møtes, har vært representert i ett av de.

 / 

Nils Bech beveger seg i landskapet som oppstår i spenningene mellom kunst-performance-musikk, egentlig utdannet i klassisk  musikk fant han sitt utrykk gjennom vennskap og samarbeid med blant andre avant-garde kunstneren Ida Ekblad med sine eksperimentelle akapella / performance stykker på galleriåpninger og museer. Det rykferske albumet “One Year” som denne videoen er laget i forbindelse med er hans tredje album etter suksessplata “Look Inside” fra 2010.

YouTube Preview Image
Regi: Benjamin Alexander Huseby
Cinematography: Cecilie Semec
Styling: Michael Nybråten
Make Up: Tina Solberg Torstad
Focus puller: Lars Helgeland
DIT and Camera assistant: Espen Henriksen
Postproduction: Morteza Vaseghi & Sement & Betong
 
Starring:
Gro Elise Rødland
James Main
Nils Bech
Silas Kjølmoen Henriksen

Filmet i Whitelight Studios, Studio#1

 

Kjøp “Look Inside” her:

http://j.mp/TripAbroad_Itunes | http://j.mp/TripAbroad_Spotify

Fra en mester til en annen

12.11.2012 (9:50 pm)Postet av: – kategori: Film,Foto,intervju,kunst,Video  

Google har i dag feiret/drooglet den franske skulptøren Auguste Rodin med fødseldagen for 172 år siden. På toppen av sin karriere var Rodin  kjent som en av de viktigste skulptørene i sin tid. I dag sier man at han er den største etter Michelaengelo. Han utfordret sin egen samtid med sine kraftfulle og emosisjonelle verk fulle av energi og ekspressivitet. Hans portretter av ansikter med brukne neser og nakne, rynkete gamle menn sto i en sterk kontrask med den ‘romantiske’ tiden han levde i – men samtidig med respekt bundet i det klassiske.

 

Le Penseur som google bruker for å hylle mannen er kanskje det mest kjente av hans verk. Tenkeren er egentlig poeten Dante Alighieri som med sammenkrøllede tær og neven pressende mot kjeven sitter  grublende på en sten med venstre hånd halvt åpen.

 

“I conceived of another Thinker, a naked man crouched on a rock against which his feet are contracted. Fist pressed against his teeth, he sits lost in contemplation. His fertile thoughts slowly unfalled in his imagination. He is not a dreamer; he is a creator.”

 

 

Grunnen til at jeg skriver så mye om en skulptør på en fotoblogg er fordi jeg i går kveld så en kopi av filmen nedenfor. En halvtimes lang dokumentar om en av fotohistoriens absolutt viktigste menn. Edward Steichen.

YouTube Preview Image

Filmen som er laget på midten av 60 tallet er full av triviell snadder som hvordan Joanna, den 54 år yngre konen til da 80 år gamle Steichen kjærlig omtaler han for “The captain”, eller at han døpte den private innsjøen han går morgenturer rundt etter sjampomerket som betalte for den. Den er også en kjapp innføring i hvorfor vi i dag noen ganger sier at Steichen er større en Jesus.

 

Ti minutter inn i dokumentaren forteller Steichen litt om hvorfor han brant sine malerier og ble fotograf etter at han i Paris fikk fotografert sin mester Rodin sammen med sitt største verk. Før han kjapt nevner hvordan han og Alfred Stieglitz i 1905 startet 291.

Rodin – The thinker. (1902)

 

 

 

Futura une gloire typographique

15.02.2012 (3:27 pm)Postet av: – kategori: Animasjon,illustrasjon,Inspirasjon,reklame,typografi  

I 1924 startet den allerede kjente typografen Paul Renner arbeidet med en moderne og strengt geometrisk font. Noen år senere slipper Renner og tyske Bauer: Futura. Ett sett med Bauhaus-inspirerte bokstaver som kom til å forandre reklame, design, boktrykkerkunsten og virkeligheten for all fremtid. Du er kanskje ikke bevist på det, men du har latt øynene løpe over de skarpe kantene mange ganger. Du ser den blant annet på toppen av denne siden, i vår logo. Da som Futura Light Condensed Pro.

 

 

Steffen does Panama!

08.12.2011 (4:03 pm)Postet av: – kategori: Informasjon  

Hei, godtfolk!

Jeg stikker på en lang og velfortjent ferie – til varmere og lysere strøk!

Fra 10. Desember til 18. Januar ligger jeg på en kritthvit strand og sipper paraply-cocktails, mens dere kan kose dere her hjemme med brun snø, morderiske istapper og vinterangst.


Joachim Syvertsen som mange allerede har møtt og pratet med (dere som ikke har det, kan glede dere!) tar over roret på skuta og blir din studiomanager.

Utover at vi håper du har litt forståelse for at vi i denne perioden blir litt underbemannet skal ikke mitt eksil i paradis ha noe å si på den generelle driften av studioet. Booking kan gjøres på telefon til Joachim (48177387) eller som vanlig på info@whitelight.no.


God Jul!

Hilsen,

Steffen Oftedal

Sigurd Widenfalk: You Are New York

29.10.2011 (2:29 pm)Postet av: – kategori: Foto,intervju,kunst,Utstilling  

Sigurd Widenfalk vokste opp litt overalt med norsk/svorske kunster-foreldre og har på kort tid klatret langt opp på flinkis-stigen, først her i byen, og når det begynte å rulle for lett fløy han over dammen til New York og ble ansatt av Sebastian Kim som retusjør etter tre dager. På grunn av visum/greencard/byråkrati/internett-noia kan vi ikke namedroppe de andre hotshotsa han har jobbet med, men Sigurd (eller Ziggy blandt venner) er på fornavn med folk du garantert vet hvem er.

Nå er Ziggy tilbake i byen i en kort periode for å vise oss litt av hva han driver med der borte i det store eplet. Vi hjalp han med å pakke ut bildene i går, og slo av en liten preik.


⚡: Det var vel i 2005 eller 2006 du plutselig sto på døra til Nils Vik og fortalte at du har kommet helt fra Sverige for å jobbe som hans assistent (slik blant andre Sølve Sundsbø og Dusan Reljin startet sine karrierer). Hvor nøye planlagt var det steget?

Z: Jeg har jo familie her, det var i utgangspunktet hovedgrunnen til at det ble Oslo. Når det først var bestemt gjorde jeg en del research på hvem som gjorde fine ting her gjennom internett, jeg kontaktet også foto-agenturer og spurte rett ut hvem de anbefalte meg å gå til.

Nils trengte ikke en assistent på det tidspunktet, men han var kul og satt meg i kontakt med André Severin som driver postproduksjon og som da trengte flere retusjører. Så basically på dagen fikk jeg jobb i torgata 11 hvor veldig mange av byens flinke folk holdt til.


⚡: Og etter litt under ett år hadde du gått fra å test-jobbe som retusjør til å være sjefs-retusjør hos postproduksjon. Så var det en to år hos postproduksjon før du og Connie pakket koffertene for å flytte til New York. Hadde du allerede noen hookups før du dro over eller var det også helt sjansespill?

Z: Nei jeg hadde vel egentlig ingen konkrete kontakter, men gjennom postproduksjon hadde jeg blitt kjent med Catharina Caprino som hadde jobbet med Steven Meisel og Sebastian Kim i flere år og kjente de godt. Så hun åpnet døra litt for meg ved å legge inn et godt ord for meg. Så jeg mailet Sebastian når jeg kom over og to dager senere hadde jeg et møte og på den tredje dagen jobbet jeg plutselig for Sebastian som hans faste retusjør.


⚡: Visum og arbeidstillatelser er første barrierre for mange som tenker seg over til usa, hvordan gjorde dere det?

Z: Både jeg og Connie dro over først egentlig bare for å se om det lot seg gjøre uten å ha søkt om greencard eller visum, og i første omgang jobber man jo ofte gratis i flere måneder uansett før man sakte klatrer litt i gradene så å si og så når vi fikk en fast ansettelse ordnet vi med tillatelser, for min del ble Sebastian min sponsor og hjalp meg med det.

Man har jo i starten ingen anelse om hvordan ting fungerer og om det i det hele tatt går. Jeg trodde lenge at folk i statene var noen slags übermensch fordi nivået var så høyt, men det viser seg jo at de er helt vanlige mennesker de også, men de står på jævlig hardt og jobber hele tiden. De gir ikke opp før det sitter, det vil jeg si at er fellesnevneren for alle jeg har jobbet med.


⚡: Penger da?

Z: Altså, penger er jo viktig, men jeg ble jo ikke fotograf for å bli rik, da bør man heller bli boligmegler eller noe.  – For meg er det viktig å på et vis inspirere meg selv, å hele tiden lære og oppdage nye ting er for meg mye viktigere enn å tjene masse penger. Som alle disse bildene jeg viser frem her har elementer av meg i seg, ting jeg stopper opp ved og syntes er interessant. Og har både vært resultat og verktøy i å finne ut noe om meg selv

Vi bodde også heldigvis ganske billig i Bushwick, et gammelt industrielt område hvor det bor en del kunstnere og freaks, og heldigvis litt utenfor williamsburg så man slipper de verste ironiske-bartene. Det at vi var to stykker gjorde det også mye enklere å klare seg økonomisk.


⚡: Du har jo jobbet mye med noen av de flinkeste motefotografene i verden nå, men det er kunstretningen vi ser du viser frem her. Hva tenker du rundt kunst/kommers?

Z: Som vi var litt inne på i sted, syntes jeg det er i kunst og fine art det er mest givende for min egen del å jobbe. Men jeg gjør også kommersielle bilder, og hvis jeg kan legge litt av meg selv inn i et motebilde blir det fort mye mer spennende. En fotograf er jo mange ting; kreatør, kunstner og håndverker for å nevne noe. Når jeg gjør motebilder tenker jeg at det på et vis er håndverket, hvor man til syvende å sist skal blidgjøre klienten eller redaktøren og oppfylle deres drøm. De bildene som henger her har jeg jobbet med i to år, kun for min egen del.



Bildene henger på Galleri Albin Art i Briskebyveien 42 nå!




LP Pettersen / Sivert Høyem – Under administration

20.08.2011 (12:56 pm)Postet av: – kategori: Musikk,Studioshoots,Video  

Noen fotografer har ingen problemer med å krysse den magiske grensen over til det levende bildets verden, Lars Petter Pettersen er en av de. Han regelrett danser frem og tilbake over den usynlige streken og lager i tillegg til noen av de fineste stillbildene i landet også noen av de absolutt fineste filmene.

Musikkvideoen til den første singelen fra Sivert Høyem‘s siste solo album ble skutt av Lars Petter i studio1 for kort tid siden, med hjelp fra cinematograf Joachim Foss Rønning som forresten lagde tilt-shift linsa selv med litt utstyr han plukka opp på Jernia for en hundrings.

YouTube Preview Image


Behind the scenes:

[nggallery id=53]


(Alle bilder © Johnny Vaet Nordskog)


Director / Producer: Lars Petter Pettersen (palookaville)
Photo: Joachim Foss Rønning, Lars Petter Pettersen
Lighting: Joachim Foss Rønning
Editing: Lars Petter Pettersen
Styling: Turid Alida Solberg
Hair: Eirik Thorsen
Makeup: Steven Moldskred
Dancer: Gitte Lill / Heartbreak
Crew: Johnny Vaet Nordskog, Alberto Palladino

Rundfonn / Cove / Limbo / Cyclo / Drop.. we got it!

20.07.2011 (1:57 pm)Postet av: – kategori: Informasjon  

Hvis du følger oss på Twitter eller Facebook har du kanskje allerede fått med deg at vi har oppgradert studio2 et par reale hakk i løpet av de få fine sommerdagene vi hadde i år. Strandliv og kos får noen andre ta seg av.. Vi er altfor opptatt med å fikse shiten!

[nggallery id=52]

Tove Sivertsen stiller ut på Gevir

18.06.2011 (4:53 pm)Postet av: – kategori: Foto,Utstilling  


Dazed TV

09.06.2011 (11:48 am)Postet av: – kategori: Film,Foto,kunst,magasin,Mote,Musikk,tv,Video  

Dazed & Confused var ett av de store britiske flaggskipene under det glade nitti-tallet, men i motsetning til flere av de andre mote/livsstil-skutene har Dazed holdt seg flytende og uavhengige helt ut i det 21. århundre. Og de har vind i seilene fremdeles, dazeddigital.com har i mange år vært et av de bedre nettstedene å gå til for å få den daglige dosen med populærkultur.


Nylig ble DazedTv.com sjøsatt med en enkel oppgave – nemlig å gi deg det print-utgaven aldri kunne; Det levende bildet.


5d’en går i krigen

05.04.2011 (12:11 pm)Postet av: – kategori: Dokumentar,Film,Foto,hardware  

Etter at Canon i 2008 slapp 5D mark 2 har internettet blitt over flommet av musikkvideoer, motefilmer og studentfilmer med lavere budsjett men med høyere teknisk kvalitet enn det vi tidligere var vant til. Også Hollywood åpnet fort øynene for 5D’en. I tillegg til “True Blood” som ene og alene skal være skutt på kameraet, ble det også brukt i sesongavslutningen av “House” som har vært en av FOX’s største suksess-serier de siste årene. Flere større spillefilmer ryktes også å ha enkelte scener skutt på dslr’en.


Men hvorfor har man ikke sett mer utnyttelse av kameraet der det er absolutt livsnødvendig med et kompakt system? Og hvor lav teknisk kvalitet lenge har vært standarden – Nemlig i repotasje-sammenheng og i krigs-situasjoner… Repotasjefotografen Danfung Dennis åpnet manges øyne da han under årets Sundance festival viste frem den visuelt storslåtte dokumentaren om amerikanske soldater i Afghanistan, Hell and back again (som også vant en velfortjent pris for beste dokumentar). Skutt på 5Dmk2 med en hjemmelaget skulderstøtte og monopod.



Danfung har nå sammen med andre repotasjeveteraner begynt på et nytt prosjekt som tar sikte på å tilpasse repotasjeformatet til den nye tidsalder og medieplattformer som iPad og Internett. Kanskje sitter vi snart i våre trygge tresetere fra ikea og føler på kruttslammet og stresset fra alle verdens konflikter gjennom det VR aktige “Condition One” systemet..

Selv sier Danfung:

“Visual imagery can be a powerful medium for truth. The images of napalmed girls screaming by Nick Ut, the street execution of a Vietcong prisoner by Eddie Adams, the shell-shocked soldier by Don McCullin – these iconic images have burned into our collective consciousness as reminders of war’s consequences.

But, this visual language is dying. The traditional outlets are collapsing. In the midst of this upheaval, we must invent a new language. Condition ONE combines the power of the still image and storytelling, the emotional engagement of tactile experiences, and the compelling nature of being an active participant in an effort to pioneer a new language that is so immersive, that it will shake viewers out of their numbness to traditional media and provide them a powerful emotional experience. Instead of opening a window to glimpse another world, we are attempting to bring the viewer into that world.

Our early prototype camera uses a Canon DSLR to capture the entire human field of view. It creates a highly distorted circular image. Once that image is projected onto the inside of a dome (image a sphere cut in half), the distortion melts away, giving the viewer a visceral sense that they are in the scene- the traditional frame no longer exists.. We have developed a virtual version of this dome for the iPad, which uses the full capabilities of the device. Condition ONE is developing next generation stories for next generation platforms.

Through our work we hope to shake people from their indifference to war, and to bridge the disconnect between the realities on the ground and the public consciousness at home. By bearing witness and shedding light on another’s pain and despair, we are trying to invoke our humanity and a response to act. Is it possible that war is an archaic and primitive human behavior that society is capable of advancing past? Is it possible that the combination of photojournalism, filmmaking and technology can plead for peace and contribute to this future?”


Om det vil komme til å gjøre oss enda mer numme for krigers elendighet, eller om det vil føre til tusen år med verdensfred får vi vel vente og se.

http://on.washingtonpost.com/…
http://www.conditionone.com/
http://twitter.com/danfung