I BOKHYLLA: DIANE ARBUS

29.07.2013 (11:49 am)Postet av: – kategori: Bildeserier,bok,Bokhylla,Foto,Uncategorized  

Diane Arbus døde i 1971 i en alder av 48 år. Hun var allerede en betydningsfull fotograf, til og med en legende blandt seriøse fotografer. Men bare noen få av hennes fotografier var virkelig kjente. Hun er kjent for sine kvadratiske svarthvitt bilder av abnormale mennesker, eller mennesker viss normalitet virket avskyelig eller surrealistisk. Arbus syntes at kameraet kunne være “a little bit cold, a little bit harsh” men at dets gransking avduket sannheten. Arbus skal ha sagt at hun var redd for å bare være kjent som “The photographer of freaks” og akkurat denne frasen har blitt brukt gjentatte ganger for å beskrive henne.

e26d8e96975ebef072525668c6259a3d62f224

Rundt 1962 byttet hun fra et 35mm Nikon kamera som hun tok kornete rektangulære bilder med til et twin-lens reflex Rolleiflex kamera som produserte mer detaljerte kvadratiske bilder. I 1964 begynnte hun også å bruke et twin-lens reflex Mamiya kamera med blitz i tilleg til Rolleiflexen. Hennes metoder inkluderte å knytte sterke personlige bånd med subjektene sine og re-fotografere flere av dem over mange år.

I sine senere år tok hun en serie bilder av personer med psykisk utviklingshemning som viser en rekke utrykk og følelser. Disse bildene ble tatt med mykere lys enn hennes tidligere fotografier. Først mente Arbus at disse fotografiene var “Lyriske, møre og pene” men i juni i 1971 fortalte hun Lisette Model at hun hatet dem.

 

Arbus opplevde deprimerende episoder likt de hennes mor opplevde og disse episodene kan ha blitt verre da hun fikk symptomer på hepatitt. Arbus skrev i 1968, “I go up and down a lot” og hennes mann sa hun hadde ” voldelige humøsrvigninger” I juli 1971 tok hun sitt eget liv ved å injisere sovemiddel og skjære over pulsårene med barberblad. Marvin Israel, Arbus’ venn og kollega fant hennes kropp to dager senere i badekaret. Hun var 48 år.

 

I 1972 ble boken Aperture Monograph gitt ut, sammen med utstillingen på The Museum of Modern Art. Publikum så for forste gang bredden og styrken av hennes utrettelser.  Responsen var enestående. Boken var redigert og designet av maleren og fotografen Marvin Israel, og av hennes datter Doon Arbus. Deres mål med å produsere boken var å være så tro som mulig til standardene Arbus dømte sitt eget arbeid etter og måten hun ville det skulle bli sett på.

Fotoboken er annerkjent som en klassiker og bildene er fortsatt kontroversielle.

Diane-Arbus_-An-Aperture-Monograph

Woman-with-a-veil-on-Fifth-Avenue-NYC-1968-C-The-Estate-of-Diane-ArbusNorman Mailer skrev en gang: ” Det å legge et kamera i hendene til Diane Arbus er som å legge en fungerende granat i hendene på et barn”

Peter Schjeldal sa” En revolusjonerende fotograf viss ‘storhet’ fortsetter å bli missforstått”.Se også dokumentaren: “Masters of photography- Diane Arbus”

 

 

11335231_91858016326857

Videoslipp: TRULS – The Next

05.07.2013 (12:22 pm)Postet av: – kategori: Film,Musikk,studio1  

Det er ikke helt vanlig søndagskost her på Tøyen at man våkner av at det står en stor sort hingst og vrinsker seg på plenen utenfor soveromsvinduet ditt…

Men slik ble det når fotograf Jørgen Gomnæs gjorde regi på den kanskje vakreste musikkvideoen vi har sett så langt i år, akkurat så vakker som den karakteristiske stemmen til Truls på radiohiten ‘The Next’.

YouTube Preview Image
Regi & A/D: Jørgen Gomnæs
DOP: Joachim Foss Rønning
Grip: Espen Zubi
Lys: Chr. Quartz / Whitelight
Postprod: KillYourImage
Assistent: Martin Johansen, Kjell Ruben Strøm
Studioassistent. Kyrre Kristoffersen, Andreas Felipe Rød
Skutt i Studio#1

I Bokhylla: Helmut Newton

03.07.2013 (12:30 pm)Postet av: – kategori: Bokhylla,Foto,Inspirasjon  

Helmut Neustädter bedre kjent som Helmut Newton, var en  jødisk tysk-australsk motefotograf. Og en av verdens mest suksessrike og inflytelsesrike motefotografene i det forrige århundre. Hans provokative, erotiske bilder, hovedsaklig i svarthvitt er fortsatt en utømmelig kilde av inspirasjon for dagens fotografer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Newtons karriere begynnte for alvor da han sikret seg et oppdrag i Vogue’s australske bilag i 1956.  Det ledet veien for en ett års kontrakt med britiske Vogue. I 1961 begynnte han å jobbe med franske Vogue og Harpers Bazaar. Francine Cresent som var sjefsredaktør i Vogue Paris fra slutten av seksti-tallet gav Newton full kreativ kontroll og frihet og her fikk Newton utvikle en stil som var merket av erotiske stiliserte scener ofte med sado-masochistiske og fetischistiske undertoner.

 

Om arbeidet var kontroversiellt kan det være fordi han utrykte motsigelser som vi alle har i oss, spesiellt i kvinnene han fotograferte: autorisasjon blandet med sårbarhet, sensualitet og fordervelse.

Newton fikk oss til å forstå mer om forandring av kjønnsroller og hvordan skjønnhet har makt. Hans komposisjoner var presise og cinematiske.

 

Hans mest kjente verk er “Big Nudes” serien fra 1980.

 

 

 

 

 

Kameraet han brukte mest var Rolleiflex twin-lens reflex (tlr), et medium format camera. Men han brukte også Hasselblad og Pentax 35mm. Hans favoritt kamera var  Olympus Stylus Epic, også kjent som “Mju`en” et enkelt men veldig fint point-and-shoot kamera som med jevne mellomrom dukker opp på loppemarked og hos brukthandlere til en billig penge.

Helmut Newton er aktuell med utstillingen: White Women, Sleepless Nights, Big Nudes på Palazzo delle Esposizioni i Roma. Utstillingen går fra 6 mars til 21 Juli og fra 29 juni til 8 september på Annenberg Space for photography som ligger i Los Angeles.

 

 

 

My job as a portrait photographer is to seduce, amuse and entertain.”

-Helmut Newton